– Å la avansert AI rydde e-post er som å sette en McKinsey-konsulent i postmottaket

AI-markedet har blitt voksent, og regningene fra tek-gigantene har begynt å lande. TellusR-sjef Morten Krogh-Moe mener vi må slutte å snakke om AI-bobler, og heller snakke om smartere arkitektur.

For to år siden var kunstig intelligens preget av grenseløs entusiasme, voldsomt optimisme – og subsidierte priser fra de amerikanske tek-gigantene. Nå som sommeren straks er over oss, har AI-hverdagen for alvor truffet norske virksomheter.

Da anerkjente The Economist nylig debatterte om AI-investeringene faktisk forsvarer prisingen – eller på godt norsk: om AI-bølgen er en boble – satt Morten Krogh-Moe med en følelse av at noe vesentlig manglet i analysen.

– Det er en god artikkel, men de diskuterer AI nesten utelukkende fra et finansielt perspektiv, sier Krogh-Moe. – De fanger ikke opp at spørsmålet i stor grad også handler om teknologisk arkitektur, og bedrifters mulighet for å etablere strategisk fleksibilitet i AI-arkitekturen. Om selskaper etablerer en slik arkitektur mister de store AI-selskapene en del av sin definisjonsmakt.

Hva skjer om denne arkitekturen mangler?

– Da skjer to ting: Avhengigheten øker, og prisen skyter i været. Trenden med «tokenmaxxing» – å brenne mest mulig datakraft uten en helhetlig strategi – straffer seg hardt nå når de agentiske løsningene skal skaleres og kostnadene løper løpsk.

TellusR-sjefen gjør seg klar for sommerferie, men AI tar aldri fri. Og har heller ikke hvilepuls. Særlig ikke nå som AI-økonomien avslører sin første reality check. Fasen Krogh-Moe kaller tokenmaxxing, der målet tilsynelatende var å brenne mest mulig datakraft uten å tenke på regningen, har nådd en smerteterskel.

Bare spør Microsoft. Det er ikke lenge siden de måtte be utviklerne sine stoppe med å bruke Claude Code. Grunnen? Kostnader på himmelflukt. Og de er ikke alene. Amerikanske Uber klarte å svi av hele AI-budsjettet sitt for 2026 i løpet av årets fire første måneder. Her hjemme rapporterer Kode24 at store aktører som NAV nå må betale tre-fire ganger mer for sine hundrevis av Copilot-brukere.

– Det er en utrolig uheldig situasjon for en finansdirektør å få den regningen i fanget, konstaterer Morten tørt.

McKinsey i postmottaket

I bunnen av regningssjokket ligger ifølge Krogh-Moe en umoden tilnærming til teknologien: En iboende tro på at vi alltid må bruke de aller største amerikanske språkmodellene til absolutt alle oppgaver. For hvorfor ikke bruke det beste?

Vel, ifølge Morten Krogh-Moe er det langt fra sikkert det faktisk er best å bruke de kraftigste språkmodellene som er til å fingrene i.

Hvorfor er det dyrt?

– Vi må se på hva de store tek-selskapene prøver å få til. Både OpenAI, Microsoft og Anthropic forsøker å bygge plattformer der kundene blir låst inne i ett økosystem. Litt som Facebook fikk til med sosiale medier for ti år siden. Plattformteorien tilsier at når byttekostnadene blir høye nok, får leverandøren nesten all makt til å diktere premissene og prisene for samarbeidet.

Allerede her er det nok et par kommunale avdelinger som skjelver litt i buksene med tanke på hvor låst de er til teknologileverandører de «alltid» har brukt og som nå plutselig også leverer AI. For når teknologien flettes mer eller mindre ukritisk inn overalt i en organisasjon, skjer det to ting på samme tid: Avhengigheten øker. Og prisen skyter i været.

Dette er en utvikling som vil forsterkes enormt når markedet nå beveger seg mer og mer i retning av autonome AI-agenter. Svermer av AI-instanser som jobber sammen for å løse intrikate oppgaver for norske virksomheter høres i utgangspunktet bra ut. Men det er bare ved første øyekast.

– I komplekse, agentiske arbeidsflyter kan et enkelt kall dra med seg skjemaet for over 40 ulike verktøy, selv om bare to faktisk brukes. Du brenner kanskje 80 000 tokens per oppgave helt unødvendig, sier Krogh-Moe.

Det er her regningen vokser?

– Ja, det er det. Og så er det faktisk sånn at majoriteten av use-casene i norsk forretningsliv faktisk ikke krever en massiv frontiermodell for å løse oppgavene som skal gjøres. Det er veldig sjelden norske virksomheter trenger en modell som i bunn og grunn er bygget for å løse avanserte matematikkgåter!

Han trekker frem et ferskt eksempel for å illustrere poenget.

– Vi testet nettopp dette for NVE, forteller Krogh-Moe. – Vi satte opp en mindre, åpen Mistral-modell på en lokal server og målte den opp mot Microsofts enorme Azure OpenAI-modell i skyen. Resultatet er veldig illustrerende. Den gigantiske modellen er best på de tyngste oppgavene, men den lille kjellermodellen gjør det daglige husarbeidet vel så bra – til en brøkdel av prisen. Dette indikerer en retning for AI-arkitekturen fremover.

Norske virksomheter bygger på kvikkleire

Én ting er kostnader som plutselig begynner å galloppere. Noe annet – og langt mer alvorlig – er hva teknologisk avhengighet har av ringvirkninger. Innlåsning hos utenlandske leverandører betyr at en virksomhet stiller seg ekstremt sårbart til for geopolitiske svingninger.

Ikke før USA ba Anthropic trekke støpselet på selskapets kraftigste modell Fable 5 (tvillingen til Mythos 5), så kom beskjeden nå på tampen av juni om at Trump-administrasjonen har sendt en lignende melding til OpenAI forut for lanseringen av GPT-5.6.

Sett med Morten Krogh-Moe øyne er dette langt mer enn et finansielt spørsmål. Det handler om den digitale suvereniteten vår. Det handler om storpolitikk.

– Den sittende administrasjonen i USA er ikke flaue for å diktere premissene for europeiske demokratier. Nylig uttrykte direktøren for det nye KI Norge, Hans Christian Holte, dyp uro over at amerikanske giganter som Anthropic bevisst begrenser europeisk tilgang til sine nyeste modeller. Hvis hele den digitale grunnmuren vår utelukkende er bygd på software fra amerikanske tek-giganter, betyr det at vi bygger på kvikkleire. Den kan når som helst bli dratt vekk under oss.

Det fremstår ikke akkurat som at vi har noe annet valg enn å tenke annerledes?

– Nei, vi har ikke noe alternativ hvis vi vil bevare kontrollen. Og nå begynner heldigvis politikerne å våkne. EU-kommisjonen ser nå på strengere lovkrav for hvilke skyleverandører myndighetene kan bruke, noe som kan tvinge også Norge bort fra amerikanske skygiganter.

Tek-gigantenes modeller er ikke bygget for oss

Et annet aspekt som er verdt å merke seg, er et poeng fra det franske AI-selskapet Mistral. De står bak utfordreren Le Chat og påpeker ganske enkelt: Generell AI er ikke bygget for deg. Den er ikke bygget for ditt selskap.

– Og det er jo helt riktig, sier Morten Krogh-Moe. – Amerikanske modeller er bygget på amerikansk kultur og amerikanske forretningsprinsipper. Hvis du bygger forretningsintelligensen din blindt på en slik modell, importerer du også en amerikansk kultur rett inn i organisasjonen din. Jeg sier ikke at man ikke kan bruke disse modellene, men vi må være bevisste på dette aspektet.

Han trekker frem at det finnes lokale, gode alternativer hvis vi bare tør å bruke dem.

– Jeg hadde nylig et møte med Nasjonalbiblioteket. De trener opp egne, norske modeller. På mange av de daglige oppgavene i norske virksomheter vil en slik norsk modell være vel så bra og samtidig mye tryggere å bruke for offentlig sektor.

Krogh-Moe understreker at Europa slett ikke er sjanseløse, men at det krever handling, bevissthet og en uavhengig arkitektur. Løsningen har han selv og resten av TellusR jobbet fram gjennom mange år. Den heter AI Communications Hub.

– Hvis vi kiler et slikt uavhengig lag inn mellom modellselskapene og fagsystemene, gir vi virksomhetene makten til å bytte ut AI-motoren under panseret akkurat når de vil. Da klarer ikke gigantene å bygge den dominerende posisjonen. TellusR gir sine kunder kontroll og strategisk fleksibilitet.