For to år siden var kunstig intelligens i offentlig sektor et nisjeprodukt. I dag er det en tsunami.
Hver eneste uke bankes det på dørene til landets IT-avdelinger med løfter om skreddersydde, «perfekte» AI-løsninger som skal revolusjonere alt fra møtetranskribering til komplekse plan- og byggesaker.
Og midt i denne stormen sitter Jørn Andersen, spesialkonsulent for digitalisering og IT i Larvik kommune. Han ser et enormt potensial i teknologien, men er samtidig smertelig klar over den teknologiske fellen Kommune-Norge nå er i ferd med å gå i.
Trykket fra leverandørene er mye, mye større nå. Problemet er at kommunene får tilbud om tusen ulike spesialløsninger som hver for seg løser små, enkeltstående problemer.
Det blir veldig fragmentert. Det er dårlig økonomi å kjøpe masse forskjellige løsninger, og arkitekturen mister all helhet. AI bør ikke være tusen enkelttjenester hos ti ulike underleverandører.
Drømmen om kontroll: – Vi trenger et felles dashboard
Andersen advarer mot en situasjon der man blir tvunget til å betale for den samme KI-funksjonaliteten om og om igjen, bakt inn i dyre, lukkede fagsystemer. Når Digitaliseringsdirektoratet leter etter «fellesløsninger for KI i offentlig sektor», er han krystallklar på hva den største feilen vil være: å låse seg.
Den største fellen er at alt blir «bundlet» sammen. Det må være en puslespill-løsning hvor du kan bytte ut de forskjellige elementene.
Løsningen han etterspør er et uavhengig plattformlag – et mellomlag som ligger helt på utsiden av fagsystemene. En motor som kan koble seg på tvers, uten at man mister eierskapet til infrastrukturen.
Dette handler ikke bare om IT-arkitektur, men om digital suverenitet og de vanskelige sikkerhetsspørsmålene.
Hvis vi hadde fått et system der vi har full kontroll på sikkerheten, og vet at dataene prosesseres i Drammen, i stedet for i San Francisco eller New Delhi, så hadde mye av problemet vært ute av verden.
– Samme utvikling som under internettbølgen
Det Jørn Andersen beskriver som et uavhengig mellomlag, er en arkitektonisk tankegang som nå er i ferd med å skyte fart. Morten Krogh-Moe, daglig leder i TellusR, opplever at markedet modnes i nettopp denne retningen. Han kaller komponenten en AI Communications Hub (ACH).
Det er nøyaktig samme utvikling som vi så under internettbølgen. Så kom Content Management Systemene som et felles kontrollag. En ACH betyr tilsvarende for AI-bølgen.
Forbud er en sikkerhetsrisiko: – Folk bruker gratisløsningene uansett
Kommunene forvalter ikke bare kroner og ører, men i ytterste konsekvens oppvekst og helse, skolegang og sosial sikkerhet for innbyggerne sine. Larvik har allerede trygge avtaler med Google, der dataene er skjermet og ikke brukes til trening — likevel er man mer forsiktig med AI enn med vanlig e-post i samme system.
Konsekvensen av for stramme tøyler er det sikkerhetseksperter kaller «skygge-AI»: ansatte som mater sensitiv informasjon inn i åpne gratisløsninger for å få jobben gjort.
Du må gi dem verktøy som er akseptable og trygge. Venter du på det hundre prosent perfekte, risikofrie systemet, vil du aldri komme på toget.
Norske kommuner er for travle til å spare penger
Selv når trygge løsninger ligger klare på bordet, butter det ofte i møte med virkeligheten. Andersen forteller om en episode hvor de skulle teste et nytt verktøy — og fikk svaret: «Vi har ikke tid til å teste det ut».
Vi har ikke tid til å teste systemet som sparer oss for tid! Det er en endringsgreie der vi i kommunene er kjempetrege.
Resultatet er at samfunnet går glipp av gigantiske gevinster, i en tid hvor kommunene mangler både helsepersonell, saksbehandlere og penger. Løsningen finnes — vi må bare tørre å ta den.
