– Norske kommuner har ikke tid til å teste systemene som skal spare oss for tid

Norske kommuner oversvømmes av smarte AI-verktøy, men mangler tid, penger og en helhetlig arkitektur til å ta dem i bruk. – Hvis vi kjøper alt vi får tilbud om, ender vi opp med et veldig fragmentert og dyrt landskap, advarer Jørn Andersen i Larvik kommune.

For to år siden var kunstig intelligens i offentlig sektor et nisjeprodukt.

I dag er det en tsunami. Hver eneste uke bankes det på dørene til landets IT-avdelinger med løfter om skreddersydde, «perfekte» AI-løsninger som skal revolusjonere alt fra møtetranskribering til komplekse plan- og byggesaker. Ja, det er nærmest ikke den ting AI ikke skal snu opp-ned på.

Og midt i denne stormen sitter Jørn Andersen, spesialkonsulent for digitalisering og IT i Larvik kommune. 

Han ser et enormt potensial i teknologien, men er samtidig smertelig klar over den teknologiske fellen Kommune-Norge nå er i ferd med å gå i. 

– Trykket fra leverandørene er mye, mye større nå. Det tilbys utrolig mye, og løsningene de selger ser veldig bra ut. Problemet er bare at vi får tilbud om tusen ulike spesialløsninger som hver for seg løser små, enkeltstående problemer, sier Andersen.

Noen av dem er helt garantert geniale. Men summen? Og for å stille helt skarpt på situasjonen mange norske kommuner befinner seg i: Det er ikke bare-bare å takke ja til nye løsninger. Større innkjøp må ut på anbud. Ting må snakke sammen. Være gjennomtenkte. Og hvilke norsk kommune har egentlig råd til å takke ja til alt det smarte de blir tilbudt? 

Jørn Andersen er ikke i tvil om hvordan IT-landskapet landet rundt ville ha sett ut dersom det fortsetter å mangle oversikt. 

– Det blir veldig fragmentert. Det er dårlig økonomi å kjøpe masse forskjellige løsninger, og arkitekturen mister all helhet. AI bør ikke være tusen enkelttjenester hos ti ulike underleverandører. Vi kan rett og slett ikke ha det sånn.

Drømmen om kontroll: – Vi trenger et felles dashboard

Andersen advarer mot en situasjon der man blir tvunget til å betale for den samme KI-funksjonaliteten om og om igjen, bakt inn i dyre, lukkede fagsystemer.

Når Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i skrivende stund leter etter “fellesløsninger for KI i offentlig sektor”, er Andersen krystallklar på hva den største feilen de kan gjøre vil være: Å låse seg.

– Den største fellen er at alt blir «bundlet» sammen. Det må være en puslespill-løsning hvor du kan bytte ut de forskjellige elementene. Du skal ikke måtte kjøpe et helt eget, lukket AI-system bare for advokatene i kommunen, sier han.

Løsningen han etterspør er et uavhengig plattformlag, et mellomlag, som ligger helt på utsiden av fagsystemene. Et mellomlag En motor som kan koble seg på tvers, uten at man mister eierskapet til infrastrukturen.

– Vi ønsker oss et slags felles dashboard, forteller Andersen. – Noe som ikke er låst fast i de tunge fagsystemene, men som fritt kan hente data på tvers av dem. Da kan vi bygge akkurat de spesialløsningene vi trenger på toppen. Samtidig får vi ett sted der vi har full oversikt: Hvilke AI-løsninger kjører vi nå? Hvilke språkmodeller brukes? Og hvor lagres egentlig dataene?

Dette handler ikke bare om IT-arkitektur, men om digital suverenitet og de vanskelige sikkerhetsspørsmålene. Og akkurat her har Andersen en krystallklar bestilling til bransjen:

- Hvis vi hadde fått et system der vi har full kontroll på sikkerheten, og vet at dataene prosesseres i Drammen, i stedet for i San Francisco eller New Delhi, så hadde mye av problemet vært ute av verden.

– Samme utvikling som under internettbølgen

Det Jørn Andersen beskriver som et uavhengig mellomlag, er en arkitektonisk tankegang som nå er i ferd med å skyte fart. Morten Krogh-Moe, daglig leder i det norske AI-selskapet TellusR, opplever at markedet er i ferd med å modnes i nettopp denne retningen. Han kaller komponenten en AI Communications Hub (ACH).

– Det vi kaller en ACH er rett og slett et plattformlag i AI-arkitekturen din som gir deg kontroll på egne data, sier Krogh-Moe. – Det gir deg muligheten til selv å velge hvilke data du vil dele med hvilke språkmodeller, og gir deg strategisk fleksibilitet til å drifte AI-en akkurat der du selv ønsker.

Krogh-Moe drar en historisk linje for å forklare skiftet offentlig sektor står i:

– Det er nøyaktig samme utvikling som vi så under internettbølgen. I starten bygde folk publiseringsløsninger helt fra bunnen av for hver eneste nye nettside. Det var jo bare tull. Så kom Content Management Systemene (CMS) som et felles kontrollag. En ACH betyr tilsvarende for AI-bølgen. Det gjør at du kan tilpasse og konfigurere dine egne spesialløsninger på toppen, uten å dele data med 15 forskjellige systemer som over tid vil prøve å jekke opp prisen.

Han påpeker at et slikt uavhengig mellomlag gir en helt annen form for sikkerhet i en urolig verden. 

- Du får en trygghet ikke bare gjennom jus, men også gjennom selve arkitekturen. Hvis en utenlandsk samarbeidspartner begynner å tolke jussen annerledes, ja vel, så kan du endre på arkitekturen, så slipper du den diskusjonen. 

Forbud er en sikkerhetsrisiko: – Folk bruker gratisløsningene uansett

For vi lever i en virkelighet der kommunene er nødt til å være forsiktige. 

De forvalter ikke bare kroner og ører, men i ytterste konsekvens oppvekst og helse, skolegang og  sosial sikkerhet for innbyggerne sine. Livene våre. 

Men noen ganger grenser sikkerhetsbehovet likefullt til det absurde. Andersen forteller at Larvik kommune allerede har trygge, inngåtte avtaler med Google, der dataene er skjermet og ikke brukes til trening av modeller.

– Likevel er vi mer forsiktige med hva vi bruker AI-modellen til, enn hva vi skriver i en helt vanlig e-post i det samme systemet. Det er jo helt koko. Vi skaper et sikkerhetsnivå vi egentlig ikke trenger, sier han.

Han rister også på hodet av kommuner som tror de løser AI-utfordringen ved å rett og slett forby det, eller ved å kun kjøpe inn en håndfull lisenser til et par utvalgte ledere.

– Det er jo helt feil. Da gir du ikke de ansatte et verktøy en gang. Å nekte folk å bruke AI ville vært helt nytteløst. Folk ville brukt det likevel, på sin egen måte. 

Konsekvensen av for stramme tøyler er det sikkerhetseksperter kaller "skygge-AI". Ansatte som mater sensitiv informasjon inn i åpne gratisløsninger fra Silicon Valley for å få jobben gjort.

– Folk er folk, sier Andersen og smiler.

– Du må gi dem verktøy som er akseptable og trygge. Venter du på det hundre prosent perfekte, risikofrie systemet, vil du aldri komme på toget. Da blir du stående igjen på perrongen.

Faktaboks: Slik bygger kommunen en trygg AI-strategi

Jørn Andersens tre råd til etater og kommuner som vil ut av startgropa:

• Aksepter virkeligheten: Ikke forby AI, det fører bare til farlig skygge-bruk. Tilby trygge verktøy, og lag klare retningslinjer for hva som ikke er lov. Driv opplæring!

• Bygg et puslespill: Unngå å bli låst til isolerte spesialløsninger (siloer). Krev åpne API-er og en felles plattform der dere selv kan bytte ut språkmodeller og ha oversikt over datalagringen.

• Innovasjon krever mandat: Ikke forvent at mellomledere på drift skal lede AI-revolusjonen. Toppledelsen må aktivt kreve og prioritere tid til endring.

  
  

Norske kommuner er for travle til å spare penger

Selv når trygge løsninger og plattformer ligger klare på bordet, butter det ofte i møte med virkeligheten i offentlig sektor. Tempoet er rett og slett for lavt. 

Andersen forteller om en episode nylig hvor de skulle teste et nytt verktøy.

– Jeg prøvde å forklare at: Se her, dette koster det, men vi får tilbake fire ganger så mye i sparte kostnader og tid. Så var svaret jeg fikk tilbake: «Vi har ikke tid til å teste det ut».

Han trekker pusten.

– Vi har ikke tid til å teste systemet som sparer oss for tid! Det er en endringsgreie der vi i kommunene er kjempetrege. Men egentlig er det kanskje ikke så rart: En leder i en kommune er ansatt for å forvalte en driftsoppgave. Å drive et sykehjem handler om den daglige driften på sykehjemmet. Det handler ikke om å drive innovasjon. 

Resultatet er at samfunnet går glipp av gigantiske gevinster, i en tid hvor kommunene mangler både helsepersonell, saksbehandlere og penger. 

– Tenk på saksbehandling i plan og bygg, sier Andersen og fortsetter:

– Det er jo ofte å sjekke papirer mot en sjekkliste. Hvem er naboer? Er det levert nabovarsel? Hva bestemte vi da vi behandlet saken for nabohuset for en uke siden? Dette er manuelle oppgaver AI er skapt for å håndtere lynraskt.

Et annet område Andersen merker tregheten i offentlig sektor på, er når kommunen står i omstillinger og folk slutter. 

– Plutselig er du to ansatte i manko. Du har to millioner kroner å leke med en periode, og oppgavene ligger der fortsatt. Men vi klarer ikke å gripe muligheten til å la AI ta over det repetitive arbeidet! 

Jørn Andersen rister smilende på hodet.

- Muligheten ligger der som en smash foran trynet på oss, men folk tar den ikke. Det er helt vanvittig! En litt innovativ bedriftsleder ville sett på dette som en enorm mulighet. Løsningen finnes. Vi må bare tørre å ta den. Det gjelder også i offentlig sektor.