Sticky Fingers.

Joda. Bak ryggen på Dagfinn Røed, leder for prosess- og informasjonsstyring i det statlige aksjeselskapet Allstad – eiendomskjempen som viderefører arven etter Opplysningsvesenets fond fra 1821 – henger The Rolling Stones’ legendariske LP.

Allerede her blir assosiasjoner om noe traust og tungrodd gjort til skamme. For selv om Allstad er en av landets suverent største grunneiere, representert i rundt 300 kommuner over hele Norge, og selv om de sjonglerer festekontrakter, fiske- og jaktrettigheter, enorme skogområder og bærekraftige småkraftprosjekter gjennom Clemens Kraft, har forvaltningskjempen ikke sakket akterut på den teknologiske utviklingen.

Og det har nok litt med nettopp Dagfinn Røed å gjøre.

Men Røed er rask til å understreke at AI-satsingen i Allstad langt fra er noe enmannsshow. Nøkkelen ligger i at IT og forretningssiden har dratt lasset sammen. Mens digitaliseringsleder Ling Shi har holdt i de lange linjene for KI-satsingen i Allstad, har Røed ledet selve prosjektet fra IT- og arkivsiden – med aktiv deltakelse fra saksbehandlerne som faktisk skal bruke verktøyene i hverdagen.

Sammen har de løst oppdraget med å få det 205 år gamle maskineriet til å jobbe smartere ved hjelp av kunstig intelligens, uten å miste kontrollen over Norges arvesølv på veien.

Eller som Rolling Stones ville ha sunget det: «You Gotta Move»!

– Det ble pilot på pilot på pilot

Dagfinn Røed har sett teknologibølger komme og gå. Allerede i 1992 begynte han å jobbe med datavarehus og Business Intelligence, lenge før dagens AI-evangelister var født. Han sier det har vært en del teknologiske småbølger, som til slutt har ebbet ut. Men den som er rundt oss på alle bauger og kanter nå – AI-bølgen – den er annerledes.

– Det er om å gjøre å ha beina litt på jorda, sier Dagfinn Røed. – Men det er lett å skjønne at det som skjer nå med kunstig intelligens, det er noe helt spesielt. Dette er bare begynnelsen.

En av mange utfordringer for norske virksomheter, både i offentlig og privat sektor, er at det virker lett å få til noe nytt. Eller sagt på en annen måte: Det er blitt lettere og raskere å lage en pilot. Det er vel og bra, men ofte strander prosjektene etter piloten. De kommer seg med andre ord ikke videre til hverdagsdriften i virksomhetene.

Her har nok Røeds mangeårige kompetanse et litt annet blikk på hva som faktisk kreves.

– Jeg så det da jeg jobbet som konsulent, og jeg er sikker på at mange virksomheter opplever det nå: At det gjerne ble pilot på pilot på pilot. Det var og er vanskelig å komme ordentlig i gang etter pilotprosjekter. Det ligger i bakhodet mitt når vi setter i gang noe nytt. Vi må komme oss over i neste fase. Det er viktig for Allstad.

Dagfinn Røed smiler et øyeblikk.

– Ikke for å skryte, men en av mine egenskaper er nok kanskje at jeg klarer å få ting i mål i større grad. Jeg gir meg ikke så lett. Og jeg kommer ikke til å gi meg her i Allstad heller, det er helt sikkert.

Jeg gir meg ikke så lett. Og jeg kommer ikke til å gi meg her i Allstad heller.

Dagfinn Røed Leder for prosess- og informasjonsstyring, Allstad

Utålmodige utviklere møter 200 års arkivtradisjon

Akkurat her er Allstad i en særstilling blant norske virksomheter.

Det kan kanskje kalles en slags kulturkollisjon: På den ene siden sitter det erfarne saksbehandlere som er blitt eksperter på det tradisjonelle saks- og arkivsystemet ACOS WebSak. De kjenner det som sin egen bukselomme, dette systemet der henvendelser registreres nøye med egne metadata – og der saker i verste fall kan bli liggende i månedsvis før kunden får svar på henvendelsen sin.

På den andre siden har Allstad fusjonert inn et lettbent og mer utålmodig eiendomsutviklingsmiljø, som har vært vant til å lage løsningene selv.

– De som kommer fra eiendomsmiljøet er litt yngre og mer dynamiske, og de har kastet seg over dette med vibe-koding, sier Dagfinn Røed. – Hvis vi på IT har hatt en plan om å bistå dem med en analyse for å vurdere hvor det er best å bygge omsorgsboliger, kan de plutselig komme og si: «Det har vi allerede laget».

Sistnevnte gjeng vil helt slippe tunge arkivsystemer – og bruker heller moderne verktøy. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at Allstad sitter på et enormt historisk arkiv. Eller som Røed sier det:

– Det er en salig miks av ubetydeligheter og betydelige ting i et kjempesvært arkiv.

Martin Kjærnet Hauge, arealforvalter i Grunneiendom hos Allstad.
Ling Shi, leder for digitalisering i Allstad.
Dagfinn Røed, leder for prosess- og informasjonsstyring i Allstad.
LAGSPILL MELLOM FORRETNING OG IT: Arealforvalter Martin Kjærnet Hauge i Grunneiendom (t.v.), leder for digitalisering Ling Shi og leder for prosess- og informasjonsstyring Dagfinn Røed (t.h.) samarbeider om å ta kunstig intelligens i bruk på tvers av arkiv, fagmiljøer og IT i Allstad.

Mange som ikke har årelang erfaring, synes det er vanskelig å finne fram. Og det er her kunstig intelligens kommer på banen. Allerede nå er 180 000 av dokumentene i Allstads arkiv indeksert i TellusRs AI-løsning. Snart kobles ytterligere 300 000 dokumenter på. Hele Allstads digitaliserte historikk tilbake til 2006. Heriblant finner man også skannede festekontrakter og rettighetsdokumenter med røtter tilbake til tidlig 1900-tall. I enkelte tilfeller også helt tilbake til 1800-tallet.

– Det kan virke byråkratisk og tungt om dette skal finnes i WebSak?

– Det er to sider av denne saken: Deler av selskapet synes det er tungvint. Hvorfor skal vi drive og arkivere ting, liksom? Hvorfor kan vi ikke bare bruke Teams og SharePoint? På den andre siden har du de tradisjonelle saksbehandlerne som holder på med festekontrakter, rettigheter på eiendommer og skog og så videre. De som bare bruker WebSak. Men det er jo store fordeler med å ha arkivert ting i 200 år!

– Som hva da for eksempel?

– I arkivet har du alt. Hele selskapets kollektive hukommelse. Og det er her AI er god. For er det én ting kunstig intelligens kan, er det å finne ting.

I arkivet har du alt. Hele selskapets kollektive hukommelse. Og det er her AI er god.

Dagfinn Røed Leder for prosess- og informasjonsstyring, Allstad

– Er det ikke egentlig først med AIs krefter at dette kjempearkivet blir brukbart?

– Jo, sier Dagfinn Røed. – Det blir brukbart for mange.

Gapahuker, tilsynsrapporter og gamle eiketrær

Det er lett å tenke at her går Allstad – som mange andre – i vår tids største fyndordsfelle: Effektivisering. Heldigvis er Dagfinn Røed kjapp til å ta det ned på jorda.

– Si at du ønsker å sette opp en gapahuk på eiendommen du fester hos Allstad, sier han. – Du sender en henvendelse etter at du har funnet et skjema på Allstads hjemmeside. Vi får en god del henvendelser om gapahuker, men en helt fersk saksbehandler vet kanskje ikke hvordan vi vanligvis håndterer slike forespørsler. Nå kan vi spørre TellusR om det!

AI-en finner ut at den vanlige måten å håndtere slike saker på blant annet innebærer å undersøke om kommunen kan være avtalepart, at den skal være allment tilgjengelig og at det vil koste en engangsavgift på 9600 kroner, og så kan den sette opp et forslag til en avtale helt av seg selv. Ser avtalen OK ut, kan saksbehandleren sende den videre til søkeren.

Det samme gjør seg gjeldende når tilsynsrapporter om landets mange, gamle prestegårder og kirkebygg hagler inn til Allstad. Som de alltid gjør.

– Det er mange pålegg om utbedringer, som fort kunne druknet i en travel hverdag. Nå klarer TellusR-løsningen å finne alle tilsynene på en konkret eiendom og plukke ut de oppgavene vi er nødt til å ta tak i først. Det er langt mer effektiv saksbehandling, sier Røed.

Samtidig er Dagfinn Røed tydelig på at den største gevinsten ikke egentlig handler om teknologi. Den handler om å endre måten folk jobber på.

– Hvis du søker om å få lov til å felle et tre, er det ingen grunn til at det først skal til en saksbehandler og bli en sak i WebSak, før det skal til arkivet for kvalitetssikring, før det endelig kan avsluttes. En slik prosess er kjempedyr. Så lenge det ikke er snakk om et stort, fredet eiketre, bør det være rom for betydelige forenklinger.

– Det må ha stor betydning for saksbehandlerne hos dere å få slike muligheter?

– Ja, det vil det absolutt, sier Røed. – AI-assistenten skal være en generell saksbehandlerstøtte. Og i noen tilfeller kan den skrive et brev med god tone, og ta inn relevante faktaopplysninger, som saksbehandlere kan bruke.

– Ti minutter spart for én saksbehandler, tjue minutter for en annen; det tegner seg et bilde av noe som blir større enn enkelttilfellene?

– Ja, det gjør det, sier Dagfinn Røed og legger til: – Et annet eksempel er kvalitetssikring av saker. Inntil nå har vi hatt en arkivfunksjon der kvalitetssikringen har foregått manuelt, men nå er det noe saksbehandlerne mer og mer skal gjøre selv, med støtte fra AI. For utvalgte og kritiske saker må det fortsatt gjøres av et menneske, men for alle småsakene er det bedre at det er AI som kvalitetssikrer enn at et menneske bruker tid på det.

– Jeg har dårlig tid, jeg skal snart pensjonere meg

Men AI er ikke bare AI. Som veldig mange norske virksomheter, har Allstad basert store deler av sitt teknologiske oppsett på Microsoft-løsninger. Og internt har det heller ikke manglet på stemmer som mente at også nye utfordringer eller forbedringer burde løses ved hjelp av Microsofts egne AI-verktøy.

Men Dagfinn Røed lot seg ikke overbevise.

– Vi har et par Microsoft-evangelister internt som har sagt at «dette kan vi gjøre i Microsoft». Og joda, det kunne vi helt sikkert fått til med Copilot og ulike andre verktøy. Men det ville tatt så lang tid. Det ville blitt så mye forskning og utvikling og feiling, at det ville tatt vinter og vår med en Microsoft-løsning. Og da har vi plutselig ikke ressurser på IT-siden til å faktisk komme ordentlig i mål.

Her kremter Røed og smiler skjevt.

– Dessuten har jeg dårlig tid! Jeg er en voksen mann som nærmer meg pensjonsalder. Jeg kan ikke vente i årevis på å få til ting. Så da jeg hørte Tom Scharning i TellusR snakke om løsningene de var i gang med hos ACOS, tenkte jeg: Her er det en mulighet for oss. Jeg ble nysgjerrig, og skjønte at her var det faktisk en reell mulighet til å få ut verdier som ligger i arkivet vårt mye kjappere.

Dagfinn Røed, leder for prosess- og informasjonsstyring i Allstad.

Jeg kan ikke vente i årevis på å få til ting.

Dagfinn Røed Leder for prosess- og informasjonsstyring, Allstad

Da TellusR viste hvordan de kunne koble sin løsning direkte på eksisterende fagsystemer som WebSak og eiendomssystemet til Allstad, snudde stemningen internt.

– Ja, det at vi kan hente ut verdier samtidig som vi kan lagre løsningen lokalt og ha full kontroll selv, er noe lederen min også setter stor pris på.

Og nettopp kontrollen og fleksibiliteten har vært både kjennetegnende og avgjørende for hvordan TellusR-teknologien er satt opp hos Allstad, i ledetog med løsninger fra andre.

– Det er et stort pluss at dette sørger for mer digital uavhengighet, sier Dagfinn Røed. – Det var ikke hovedaspektet for oss, men det er helt klart en problemstilling vi har oppe til løpende diskusjon. Vi bør gjøre mer for å ha kontroll over egne data, og over de AI-modellene som blir benyttet. Og ikke minst for hva som blir sendt ut av huset.

Å kunne bytte ut modeller etter behov – eller hvis det skjer noe i den store verden – høres ofte ut som en veldig fin teoretisk ambisjon. Men ifølge Dagfinn Røed er det faktisk noe som kan gjøres med det samme.

– Nå er TellusR inntil videre kun koblet på dokumenthåndteringsløsningen og eiendomsregisteret vårt, og der er det slik at enkle modeller utfører enkle oppgaver, mens vi kan sette mer avanserte modeller til de tyngre oppgavene. Allerede i dag har vi altså mulighet til å spille på flere ulike modeller.

Tusen saker i kø og færre folk på jobb

Effektiviseringen har også en helt konkret bakside.

Allstad har tydelige krav til kostnadskutt, og arkivfunksjonen reduseres fra tre til to årsverk. Samtidig ligger det over tusen saker i kø til kvalitetssikring. Det høres ut som et regnestykke det kan bli vanskelig å få til å gå opp.

– Det er et faktum at det ikke er bærekraftig å fortsette som før, sier Dagfinn Røed ærlig. – Her må vi rett og slett tvinge fram nye arbeidsformer. Et eksempel er en av medarbeiderne i arkivet som beveger seg mot å ta mer system- og administratoransvar for de nye verktøyene.

– Men hva skal arkivarene gjøre en tirsdag i 2028?

– Ja, det lurer jeg nok på selv også, sier Røed. – Det handler om å jobbe på litt nye måter og få andre ansvarsområder. Mot slutten av neste år er planen at vi skal gå fra AI-assistenter til AI-junioragenter. Det er ambisiøst, men det er den veien vi ønsker å gå. For eksempel at vi kommer dit at vi har en digital saksbehandler som tar seg av rutinemessige henvendelser som trefellingssaker og enkle tillatelser.

Med andre ord: AI-agenter som skal kunne opprette, behandle og avslutte enkle saker helt på egen hånd. Spørsmålet er om Dagfinn Røed som leder for prosess- og informasjonsstyring sover godt om natta, med tanke på at det faktisk vil være programvarekode som fatter vedtak på vegne av Allstad!

– Ja, det gjør jeg. Det er klart, vi må prøve oss fram med de mest trygge tingene først. Og så trappe opp etter hvert som vi ser hvordan dette går. Det kommer helt an på hva du lar AI-agenten gjøre. Hvis det pågår en innløsningssak eller noe på en eiendom, kan den ikke håndtere saken. Da må den sees på av et menneske, sier Røed og legger til:

– Men om det er en tillatelse til å bruke litt av en tomt til parkering i et år eller to? Det klarer AI-en. Hvis alt ser ok ut, hvorfor ikke? Det er jo ikke liv og død om å gjøre.

Martin Kjærnet Hauge, Ling Shi og Dagfinn Røed står ved en gammel ovn i Allstads lokaler.
Martin Kjærnet Hauge, arealforvalter, Ling Shi, leder digitalisering, og Dagfinn Røed, leder for prosess- og informasjonsstyring.

«Traust og norsk» som konkurransefortrinn

Når Allstad forvalter skog, eiendomsgrenser, fallrettigheter og kraftverk på vegne av fellesskapet, blir spørsmålet om digital suverenitet mer enn bare teknisk juss. Det er Dagfinn Røed og kollegene hans veldig klar over.

– Ser du en risiko andre i offentlig sektor løper ved å stole for mye på teknologikjemper som ikke er norske?

– Ja, vi hører om hackerangrep mot infrastruktur i andre land, det er helt klart et element i dette arbeidet. Det er kanskje ikke de tingene vi holder på med i «vanlige» Allstad som er mest utsatt, men vi har datterselskapet vårt Clemens Kraft, som er en av de største småkraftleverandørene i Norge. Det er betryggende at løsningene vi jobber med sammen med TellusR og andre er lagret og sikret og at vi har kontroll på dem selv.

Røed beskriver seg selv som en nøktern teknologioptimist.

Han lar seg ikke skremme av dommedagsprofetier, men mener oppskriften for å lykkes i offentlig og halvoffentlig sektor ligger i å skynde seg langsomt. Og velge partnere som forstår virkeligheten de opererer i.

– Vi er nødt til å følge utviklingen skrittvis, sier Røed. – Veien må bli litt til mens vi går. Vi begynner med de enkle, litt ufarlige tingene. Og når vi har god erfaring med dem, får vi heller skru opp og slippe AI-en mer løs. Det er klart det er lett å bli betenkt når man hører noen si at AI skal utslette verden, men da hjelper det på en måte at det er noe litt traust over vår tilnærming. Traust. Og norsk. Det tror jeg passer bra til Allstad.

Traust. Og norsk. Det tror jeg passer bra til Allstad.

Dagfinn Røed Leder for prosess- og informasjonsstyring, Allstad